Om naturindeks

Naturindeksen måler tilstand og utvikling av biologisk mangfold

Naturindeksen måler tilstand og utvikling til det biologiske mangfoldet i hovedøkosystemene.

 

Økosystemenes tilstand og utvikling måles for et utvalg indikatorer som representerer de 44 000 kjente artene som finnes i Norge. Naturindeksen omfatter i alt 301 ulike indikatorer fordelt på ni hovedøkosystemer. Indikatorene representerer bestandsutvikling til arter eller grupper av arter. Tilstanden til økosystemet skog beskrives ved hjelp av 87 indikatorer, mens de andre hovedøkosystemene beskrives med mellom 29 og 37 indikatorer.

Dette gjør naturindeks til en sammensatt indikator, dvs. en indeks. Indekser benyttes innenfor mange fagområder for å klargjøre og forenkle kompliserte og vanskelig definerbare tema. Bærekraftig utvikling, industriell konkurranseevne, globalisering, aksjemarkedenes tilstand og biologisk mangfold er tema som kan belyses med sammensatte indekser. Innenfor slike tema vil det ofte være lettere å tolke en sammensatt indeks enn å identifisere felles utviklingstrekk for mange separate indikatorer. Sammensatte indikatorer er nyttige og effektive i å måle utviklingen i forhold til fastsatte målsetninger eller referanser, og til å reise oppmerksomhet rundt aktuelle tema. Slik sett er naturindeks en økologisk parallell til konsumprisindeksen og aksjemarkedsindekser.

Naturtyper (natursystemer, jfr. Naturtyper i Norge) og genetisk mangfold innenfor de enkelte artene inngår ikke i naturindeksen, da datagrunnlaget foreløpig er for dårlig.

Hvordan beregnes naturindeksen?

Naturindeksen beregnes som et veid gjennomsnitt av skalerte indikatorer. Indikatorer er i hovedsak arter som sammen representerer det biologiske mangfoldet i et økosystem. For hver indikator beregnes en tilstandsverdi mellom 0 og 1, der 1 beskriver en lite påvirket tilstand og 0 beskriver at indikatoren er forsvunnet fra økosystemet. Indikatorene er basert på overvåkingsdata, modeller eller ekspertvurderinger fra forskere.

Indikatorene er i utgangspunktet målt med ulike måleenheter som f.eks. bestandsstørrelse, tetthet eller artsindekser som avspeiler grad av påvirkning. Artsindekser representerer tilstanden til grupper av arter, f.eks. insekter og andre invertebrater.

Indikatorene er i utgangspunktet målt med ulike måleenheter som f.eks. bestandsstørrelse, tetthet eller artsindekser som avspeiler grad av påvirkning. Artsindekser benyttes for artsgrupper der det er mange arter, dvs. insekter og andre invertebrater. For ferskvann og kystvann er dette de samme artsindeksene som benyttes i vanndirektivet.

For å kunne kombinere indikatorene til naturindeksen, blir hver enkelt indikator skalert mot en referanseverdi, dvs. verdien indikatoren har i en referansetilstand. Dette gjør at alle indikatorer får en verdi mellom 0 og 1. Man kan dermed beregne et gjennomsnitt av de skalerte verdiene og få ut et mål på tilstand i økosystemene, temaindekser eller for den enkelte indikator.

Naturindeksen er gjennomsnittet av verdiene av de skalerte indikatorene i et hovedøkosystem. For å rette opp skjevheter i datagrunnlaget beregnes naturindeksen som et veid gjennomsnitt av de skalerte indikatorene. En har valgt å veie indikatorene slik at de ulike trofiske nivåene rovdyr, planteetere, planter osv. teller likt, samtidig som enkelte viktige indikatorer, såkalte nøkkelindikatorer, gis spesielt stor vekt (50%) ved beregning av naturindeks (se «Noen indikatorer teller mer enn andre indikatorer» under). Derfor er naturindeksen et veid gjennomsnitt av de skalerte indikatorene, der noen indikatorer har større betydning enn andre ved beregning av naturindeksens verdi.

For nærmere forklaring på referanseverdi se egen overskrift under fanen «Om naturindeks».

Hva er en indikator?

Indikatorer er i hovedsak arter, eller grupper av arter, som sammen representerer det biologiske mangfoldet i et økosystem. Indikatorsettet skal inneholde sopp, planter, invertebrater og vertebrater (fugl, fisk, pattedyr, amfibier) for å belyse tilstanden for ulike artsgrupper og dermed et samlet artsmangfold. I alt inngår 301 indikatorer i naturindeksen. Indikatorenes tilstand måles med f.eks. bestandsstørrelse og tetthet. Dette beskriver artenes tilstand: jo færre individer jo dårligere tilstand for arten. For enkelte grupper av invertebrater er indikatoren satt sammen av mange arter.

Nitten indikatorer karakteriseres som indirekte indikatorer. Disse benyttes i stedet for arter der en ikke har direkte informasjon om artenes tilstand. Disse indikatorene skal representere bestandsutviklingen til en eller flere arter. Eksempler på indirekte indikatorer er stående- og liggende død ved. Disse indikatorene er ment å representere tilstanden for organismer som bryter ned død ved i skog.

Kun arter som er naturlig forekommende i Norge inngår i Naturindeksen. Både vanlige og sjeldne arter er valgt ut, og til sammen representerer indikatorene bredden i norsk natur. Fremmede arter inngår ikke som indikatorer.

Hver indikator er nærmere presentert og forklart under fanen «Indikatorer». Der finner du også opplysninger om fra hvilke geografiske områder en har opplysninger om den enkelte indikator.

Noen indikatorer teller mer enn andre indikatorer

Gjennom naturindeksarbeidet har faggruppen kommet fram til at enkelte indikatorer bør tillegges spesielt stor vekt fordi de er viktigere for tilstanden i økosystemene enn andre indikatorer. Disse indikatorene kalles nøkkelindikatorer. Nøkkelindikatorene er enten artsindekser som omfatter mange arter, eller indikatorer med nøkkelfunksjoner i økosystemene. Tilstanden til nøkkelindikatorene teller 50% ved beregning av naturindeksen for økosystemer, mens de øvrige funksjonelle gruppene har lik vekt (se figur). Når temaindeksene beregnes, teller hver indikator like mye.

Figuren illustrerer hvor mye de ulike indikatorene teller i naturindeksen. Kakediagrammet til venstre viser antall indikatorer i de ulike funksjonelle gruppene. De ulike gruppene er; nøkkelindikatorer (blått), toppredatorer, mellompredatorer og planter, nedbrytere, plantespisere og filterspisere.

Referansetilstand

Alle indikatorer skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Verdien 1 gis for den verdien indikatoren har i en tilnærmet naturtilstand, referansetilstanden. Hvis det for eksempel er seks lirypepar per km2 eller flere i referansetilstanden, blir den skalerte verdien 1 og hvis det er fem lirypepar per km2 vil den skalerte verdien bli 0,83. Hvis lirype ikke er tilstede i området for eksempel i 2014, så får indikatoren verdien 0. For alle indikatorer i et økosystem benyttes samme referansetilstand, dvs. beskrivelsen av hvordan økosystemet er i referansetilstanden er likt for alle indikatorer (Se boks).

Naturindeksens tilnærming til å definere referansetilstand er svært lik tilsvarende tilnærming som benyttes i Vanndirektivet, Biodiversity Intactness Index (BII), Natural Capital Index (NCI), GLOBIO og i den foreslåtte «Natural forests index». GLOBIO er den modellen Konvensjonen for biologisk mangfold bruker for å vurdere tilstanden til jordens biologiske mangfold (www.globio.info). Alle de ovenfor nevnte arbeidene benytter «intakt natur med lite menneskelig aktivitet», «naturalness», som utgangspunkt for fastsetting av referanseverdier.

Referansetilstand – intakte økosystemer

  • For naturlige økosystemer (fjell, skog, ferskvann, kystvann, hav) defineres referansetilstanden som et økosystem som er lite påvirket av menneskelig aktivitet.
  • For kulturbetingede økosystemer, defineres referansetilstanden som natur i god hevd, dvs. den hevden som definerer naturtypen. Andre påvirkninger enn hevd er minimal.
  • I referansetilstanden innehar økosystemet den artssammensetningen og med de bestandsstørrelser som ville vært i et intakt økosystem i perioden 1961-1990.
  • I referansetilstanden er klimaet som i perioden 1961-1990, noe som ofte omtales som klimanormalen.

Indeksens følsomhet for endringer i referanseverdier

Naturindeksen er robust mot å sette både for lave og for høye referanseverdier.

Fastsetting av referanseverdier er vanskelig i praksis og har vært gjenstand for mange diskusjoner. Hva er referansetilstanden og hvordan finne riktig verdi til indikatorer i referansetilstanden? Det er derfor undersøkt hva som skjer med naturindeksverdien hvis det bommes på referanseverdiene med 50 %, dvs. hvis alle referanseverdiene er halvparten av det ekspertene anslo. Beregningene er basert på data for 2010 hentet fra naturindeksbasen per 01.04.2014, altså før den omfattende oppdateringen av datagrunnlaget vinteren 2015. For hovedøkosystemene resulterer en halvering av alle referanseverdiene med at naturindeksverdien endrer seg minst for kystvann-pelagisk og størst for våtmark og skog. For kystvann vil da naturindeksverdien øke med 0,06, mens for skog vil naturindeksverdien øke med 0,18, se teknisk rapport kapittel 5.7. Naturindeksen er derfor robust mot å sette for lave referanseverdier.

Det er også undersøkt hva som skjer med naturindeksverdien hvis alle referanseverdiene i stedet økes med 50 % i forhold til det som er benyttet ved beregningen av naturindeks. For hovedøkosystemene resulterer dette i at naturindeksverdien endrer seg minst for våtmark og skog og størst for ferskvann. For skog vil da naturindeksverdien reduseres med 0,11, mens for ferskvann vil naturindeksverdien reduseres fra 0,21. Naturindeksen er derfor også robust mot å sette for høye referanseverdier.

Hva betyr verdien naturindeksverdien 0,7?

En naturindeksverdi på 0,7 betyr at indikatorene i gjennomsnitt er 70 % av referansetilstanden. Siden de fleste indikatorer er arter, kan man forenklet si at bestanden av artene i gjennomsnitt er 70 % av det man finner i natur med liten påvirkning fra menneskelig aktivitet (referansetilstanden). For kulturbetingede økosystemer i åpent lavland innebærer en verdi på 0,7 at indikatorene i gjennomsnitt er 70 % av det man finner i økosystemer med god hevd. God hevd gjennom tradisjonell bruk som slått og beite former disse økosystemene og gir gode leveforhold for blant annet blomster og insekter.

 

Naturen påvirkes av en rekke menneskeskapte aktiviteter, f.eks. høsting og beskatning av naturressurser, arealbruksendringer, klimaendringer, forurensninger og fremmede arter. Naturindeksen fokuserer på bestandsendring hos artene/ indikatorene og gir dermed svar på hvordan artene selv reagerer på alle påvirkningene samlet sett. Naturindeksen for økosystemer avspeiler dermed <strong>den samlede effekten, sumvirkningene,</strong> av alle påvirkningene på indikatorene som inngår i naturindeksen og som skal representere det biologiske mangfoldet.

For hver enkelt indikator samles det opplysninger om hvilke påvirkningsfaktorer som innvirker på bestanden. I framstillingen av temaindekser brukes disse opplysningene til å indikere hvordan ulike menneskeskapte aktiviteter har påvirket tilstanden for biologisk mangfold over tid. Les mer om dette i kapittel 3 i hovedrapporten.

Hvis naturindeksverdien er høy, betyr dette ikke nødvendigvis at trusselen mot det biologiske mangfoldet er lav, men det kan også bety at eventuelle negative effekter ennå ikke har inntruffet, eller at en aktiv forvaltning med avbøtende tiltak har hatt god effekt. Motsatt kan tiltak for å forbedre tilstanden for artene eller økosystemene være satt i gang uten at naturen har hatt tilstrekkelig tid for å revitalisere seg selv. Et eksempel på dette er forsuringen av ferskvann på Sørlandet. Det har tatt tid før man har hatt en positiv utvikling i det biologiske mangfoldet, selv om nedfallet av sur nedbør er gått ned med over 90%. Naturindeksverdien her har økt fra 0,62 i 1990 til 0,77 i 2014.

Forvaltningsmål og referansetilstand er to forskjellige ting

Referansetilstanden i naturindeksen kan sammenlignes med den magnetiske Nordpolen som fungerer som en referanse når en skal stake ut riktig kurs. Nordpolen (referansetilstanden) er ikke målet, men en må vite hvor Nordpolen er for å komme dit en ønsker (forvaltningsmålet). Referansetilstanden benyttes dermed til å sortere hvilke endringer i biologisk mangfold som regnes som positive endringer og hvilke som regnes som negative. En utvikling i økosystemets tilstand i retning mot referansen regnes som positiv, en utvikling bort fra referansen regnes som negativ.

Samtidig er det slik at bruken av økosystemene i Norge fyller flere formål. I noen områder høstes naturressurser, i andre kan friluftsaktiviteter forstyrre det biologiske mangfoldet. Dette betyr at man må veie referansetilstand og forvaltningsmål opp mot ønskede aktiviteter i et område. Figuren nedenfor illustrerer dette. For mer detaljer, se kap. 12 i hovedrapporten.

   

Figuren viser forskjellen mellom forvaltningsmål (pilene) og referansetilstand for

  1. økosystemer som forvaltes av EUs vanndirektiv. For kystvann og ferskvann setter EUs vanndirektiv forvaltningsmål, dvs. at alle vannforekomster skal ha minimum god tilstand. Tilstanden skal heller ikke forringes. Vanndirektivets forvaltningsmål er illustrert med heltrukken pil.
  2. andre økosystemer og geografiske områder der tilsvarende regelverk som vanndirektivet ikke finnes. De stiplede pilene illustrerer tenkte forvaltningsmål for biologisk mangfold i landøkosystemer sett ut i fra naturindeksens rammeverk. Per 2015 er det ikke satt konkrete forvaltningsmål for disse økosystemene.

Eventuelle forvaltningsmål for biologisk mangfold i landøkosystemer bør trolig være forskjellig avhengig av hvordan området brukes. Et naturreservat bør sannsynligvis ha et forvaltningsmål for biologisk mangfold som ligger nærmere opp mot referansetilstanden enn et område med skogsdrift. En forutsetning for å kunne differensiere forvaltningsmål mellom områder med ulik forvaltning (f.eks. utenfor og innenfor verneområder) er at naturindeksen deles inn i tilsvarende arealkategorier og at det finnes et tilsvarende datagrunnlag.

Ekspertvurderinger, overvåkingsdata og datamodeller

Datagrunnlaget omfatter overvåkningsdata, modellbaserte estimat og estimater basert på ekspertvurderinger. Ekspertene er forskere som har arbeidet med en art eller indikator i mange år og som dermed kjenner litteratur og data om indikatoren. Ekspertvurderingene bygger på en rekke datakilder og blir satt sammen til å vurdere utviklingen i indikatorer. Ekspertvurderinger kan i noen tilfeller være bedre enn å bruke data fra overvåkingsprogrammer som ikke gir arealrepresentative data eller som gir for få data. Ekspertvurderinger benyttes også når man utarbeider rødliste for arter, svarteliste for arter, rødliste for naturtyper og når man vurderer økologisk status i vannforekomster for vanndirektivet. Det som skiller naturindeksen fra disse øvrige arbeidene, er at man i beregningen av naturindeksen inkluderer ekspertenes vurderinger om hvor sikre eller usikre de er på vurderingen av datagrunnlaget. Figuren nedenfor viser andelen av data som bygger på ekspertvurderinger, overvåkingsdata og modeller i de ulike hovedøkosystemene.

Figuren viser andelen av datagrunnlaget som er overvåkningsdata (blå), modellbaserte estimat (grønn) og ekspertvurderinger (rød) for hvert av hoved-økosystemene havbunn (HB), hav pelagisk (HP), kyst bunn (KB), kyst pelagisk (KP), ferskvann (FV), våtmark (VT), skog (SK), fjell (FJ) og åpent lavland (ÅL). Les mer i i teknisk rapport

Hvordan oppdateres naturindeksen?

Naturindeksen skal som helhet oppdateres hvert 5.år, neste gang i 2020. Hvis det skjer forbedringer i datagrunnlaget, eller enkelte indikatorer faller ut av indeksen på grunn av manglende oppdatering av kunnskapsstatus, vil naturindeksverdiene beregnes på nytt for alle år tilbake i tid. Dette betyr at naturindeksverdier som er presentert i innsynsløsningen alltid vil være sammenlignbare over tid. I årene mellom de 5-årlige oppdateringene, vil det bli arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget på enkeltindikatorer. For å få et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen i norske økosystemer, er det behov for mer overvåking og annen kunnskapsinnsamling.

Organisering av arbeidet

Miljødirektoratet er prosjekteier og ansvarlig for utvikling og oppdatering av naturindeksen. Miljødirektoratet har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) hovedansvaret for å videreutvikle et helhetlig rammeverket med sikte på å få en felles basis for de ulike økosystemene. NINA har også hatt hovedansvaret for å utvikle, oppdatere og vedlikeholde database, innsynsløsningen og andre IT-systemer knyttet til naturindeks.

Miljødirektoratet har oppnevnt en faggruppe som diskuterer og gir råd om det økologiske rammeverket og hvilken kunnskap som må på plass for å forbedre indeksen. Følgende institusjoner er representert i faggruppa per våren 2015; Bioforsk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Skog og landskap, Havforskningsinstituttet, Statistisk Sentralbyrå (SSB), Artsdatabanken og NINA. Faggruppen har hatt flere møter i året. Miljødirektoratet leder gruppen.

I tillegg til faggruppa er det opprettet ei statistikkgruppe der problemstillinger knyttet til det matematiske rammeverket har blitt diskutert. Følgende institusjoner har deltatt; Statistisk sentralbyrå, NTNU, Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet og NINA. Statistikkgruppa har hatt møter ved behov.

Hva brukes naturindeksen til?

Naturindeksen gir først og fremst en oversikt over tilstanden og utvikling for det biologiske mangfoldet med fokus på artsmangfoldet. Naturindeks benyttes til å rapportere på nasjonale miljømål og inngår i som bærekraftindikator for Norge. Bærekraftindikatorene blir presentert i det årlig nasjonalbudsjettet, se kapittel 3.7.

Temaindekser utvikles for å fokusere på spesielt viktige spørsmål for forvaltningen, og kan gi signaler om eventuelle tiltak må settes i gang. Temaindekser og naturindeksen vil inngå i rapporteringen til Konvensjonen om biologisk mangfold hvert 5. år tilknyttet Aichi-målene.

Siden naturindeksen gir et overblikk over tilstanden til ulike arter og/eller hovedøkosystemer, er det i regelen nødvendig med mer detaljert bakgrunnskunnskap for å sette inn tiltak. Naturindeksen kan imidlertid sette fokus på tema som bør undersøkes nærmere.

Om rødlister, svarteliste, vanndirektivet og naturindeks

Om rødlister, svarteliste, vanndirektivet og naturindeks

Vil du vite mer? (Lenker til artikler og nettsteder)

The Norwegian Nature Index - Environmental monitoring

Naturindeks for Norge 2010 (PDF)

Datagrunnlaget for Naturindeks 2010 (PDF)

Vitenskapelig artikkel. PLoS one

Vitenskapelig temahefte. Norsk geografisk tidsskrift

Mer på miljødirektoratet sine sider

Mer på miljøstatus.no

Naturindeks for Norge 2015

Hovedrapport

Naturindeks for Norge 2015

Teknisk rapport